Gustav Klimt

Gustav Klimt (1862 – 1918) var en av Østerrikes mest kjente malere. Det var mye symbolikk i maleriene hans, og han var en prominente medlem av Wien Secession-bevegelsen. Hans viktigste verk inkluderte malerier, veggmalerier, skisser og andre kunstobjekter. Klimts hovedfigur var kvinnekroppen, og maleriene hans er markert av en åpenbar erotisme – kanskje mest tydelig i mange av hans blyanttegninger.

Gustav Klimt ble født i Baumgarten, i nærheten av Wien, som den andre i ungeflokk på syv barn – tre gutter og fire jenter. Alle de tre sønnene viste tidlig kunstneriske talenter. Hans far, Ernst Klimt, tidligere fra Böhmen, jobbet som gullsmed. Ernst giftet seg med Anna Klimt, som gjore sitt beste på å bli musiker. Klimt levde i fattigdom det meste av hans barndom ettersom det var vanskelig å få arbeid, og økonomisk klassereise var vanskelig for immigranter.

I 1876 fikk Klimt stipend ved Wien kunstskole, hvor han studerte frem til 1883. Der fikk han trening som arkitektmaler. Klimt var med på prinsippene til konservativ trening; hans tidlige arbeid kan bli klassifisert som akademisk. I 1877 startet broren hans, Ernst som sin far også ville bli gravør, på den samme skolen. De to brødrene, sammen med deres venn Franz Matsch, begynte å arbeide sammen; innen 1880 tok de flere jobber som et team de kalte kunstnerkompaniet, og de hjalp deres lærer med å male veggmalerier i det kunsthistoriske museet i Wien. Klimt begynte sin profesjonelle karriere som veggmaler og takemaler i svære offentlige bygninger som i Wien, hvor han blant annet laget en suksessfull serie med ”liknelser og våpenskjold”.

I 1888 mottok Klimt en ærespris fra keiseren av Østerrike, for hans bidrag i form av veggmalerier til teateret i Wien. Han ble også æresmedlem av Universitetet i München og Universitetet i Wien. I 1892 døde både faren og broren til Klimt, Ernst, og han måtte ta forsørgeransvaret for hans fars og sin brors familier. Tragediene påvirket også det kunstneriske synet hans, og snart dreide det seg frem en ny personlig stil. Tidlig på 1890-tallet møtte Klimt sin fremtidige hustru, Emilie, som, til tross for Klimts mange forhold til andre kvinner, skulle bli hans følgesvenn livet ut.